5 tips til nybegynnere som vil begynne å trene

Denne artikkelen gir fem essensielle tips som kan hjelpe deg med å komme i gang med treningen på en måte som er både trygg og effektiv.

Å starte med trening kan være både spennende og utfordrende. Mange nybegynnere føler seg usikre på hvor de skal begynne, hvordan de skal trene riktig, og hvilke mål de bør sette seg. Denne artikkelen gir fem essensielle tips som kan hjelpe deg med å komme i gang med treningen på en måte som er både trygg og effektiv. Enten du ønsker å forbedre kondisjonen, bygge muskler eller generelt forbedre din fysiske helse, vil disse tipsene gi deg verktøyene du trenger for å oppnå suksess.

Sett realistiske mål

Når du begynner å trene, er det viktig å sette realistiske mål. Mange nybegynnere faller i fellen av å ha urealistiske forventninger, noe som kan føre til frustrasjon og i verste fall gi opp før de ser resultater. Et mål bør være spesifikt, målbart, oppnåelig, relevant og tidsbegrenset – også kjent som SMART-prinsippet (Doran, 1981). Ved å bruke denne tilnærmingen kan du bryte ned større mål til mindre, håndterbare steg.

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Eksempler på realistiske mål

I stedet for å si «jeg vil bli i toppform», kan et mer spesifikt og realistisk mål være «jeg vil løpe 5 km uten å stoppe om 3 måneder». Dette er et målbart mål som gir deg noe konkret å jobbe mot. Når målene dine er oppnåelige, holder de deg motivert, og du kan feire små seire underveis.

Start sakte og øk gradvis

Det er vanlig for nybegynnere å starte for hardt og for raskt, noe som kan føre til utmattelse, skader eller overtrening (American College of Sports Medicine, 2018). Kroppen trenger tid til å venne seg til nye treningsrutiner, og det er viktig å bygge opp intensiteten gradvis. Dette betyr at du bør begynne med enkle øvelser og gradvis øke både varighet og intensitet etter hvert som kroppen din blir sterkere og mer tilpasset.

Unngå overtrening

Overtrening er en vanlig feil blant nybegynnere som er ivrige etter å se raske resultater. Symptomer på overtrening inkluderer konstant tretthet, irritabilitet, redusert ytelse og økt risiko for skader (Meeusen et al., 2013). Ved å ta det rolig i starten og lytte til kroppen, kan du unngå disse problemene og bygge opp en sunn og bærekraftig treningsrutine.

Fokuser på riktig teknikk

God teknikk er avgjørende for å unngå skader og få mest mulig ut av treningen din. For mange nybegynnere kan det være fristende å løfte tungt eller gjøre flere repetisjoner enn kroppen er klar for, men uten riktig form kan dette raskt føre til overbelastning eller skader (Behm et al., 2006). Ved å fokusere på riktig teknikk fra begynnelsen vil du kunne utvikle styrke og utholdenhet på en trygg måte.

Bruk tid på læring

Hvis du er usikker på hvordan du utfører en øvelse riktig, kan det være verdt å investere tid i å lære fra en personlig trener eller ved å se instruksjonsvideoer. Dette vil sikre at du utfører øvelsene korrekt, noe som vil redusere risikoen for skader og øke effektiviteten av treningen din (McGill, 2007).

Relatert: Hvordan du skal øke treningsmengde

Vær konsistent

En av de viktigste faktorene for å oppnå treningsmålene dine er konsistens. Det spiller ingen rolle hvor hardt du trener i en enkelt økt hvis du ikke klarer å opprettholde en jevn rutine over tid (Schoenfeld & Aragon, 2018). For å se resultater, må du gjøre treningen til en del av din livsstil, noe som betyr å sette av tid til det regelmessig, selv når motivasjonen er lav.

Planlegg treningsøktene dine

For å holde deg på sporet, kan det være nyttig å lage en treningsplan som passer inn i din daglige rutine. Ved å sette av spesifikke tidspunkter for trening, blir det lettere å holde seg til planen og unngå unnskyldninger. Husk at konsistens ikke betyr at du må trene hver dag – det er viktig å inkludere hviledager for å gi kroppen tid til å restituere (Bishop et al., 2008).

Relatert: Stigningsløp for å forebygge skader

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Finn en treningsform du liker

En av de største utfordringene for nybegynnere er å finne en treningsform som de virkelig liker. Når du trives med det du gjør, blir det mye lettere å opprettholde motivasjonen og gjøre treningen til en vane. Enten det er styrketrening, løping, sykling, dans eller yoga, er det viktig å finne noe som gir deg glede og som du kan se frem til (Segar et al., 2016).

Utforsk ulike aktiviteter

Det er ingen grunn til å holde seg til én type trening. Faktisk kan det være svært gunstig å variere treningen for å holde den interessant og utfordrende. Prøv ut forskjellige aktiviteter til du finner det som passer deg best. Dette kan også bidra til å forbedre din generelle fysiske form ved å engasjere ulike muskelgrupper og ferdigheter (Kraemer & Ratamess, 2004).

Når det gjelder nybegynnertrening, er det viktig å forstå at treningsreisen er svært individuell. Mens tipsene nevnt tidligere gir et solid grunnlag for å komme i gang, er det flere aspekter som bør vurderes når man går dypere inn i hvordan man kan opprettholde treningen over tid og oppnå varige resultater.

Prioriter restitusjon og hvile

Mange nybegynnere undervurderer viktigheten av hvile og restitusjon. Når du trener, bryter du ned muskelvev, og det er i restitusjonsfasen at kroppen bygger seg sterkere opp igjen (Schoenfeld, 2010). Uten tilstrekkelig hvile kan du risikere overtrening, som vi allerede har nevnt, noe som kan føre til skader og utbrenthet.

Hvorfor hvile er viktig

Hvile gir musklene tid til å reparere seg, noe som er avgjørende for styrkeutvikling og generell fremgang. I tillegg er søvn en kritisk komponent i restitusjonsprosessen. Kroppen produserer veksthormoner under dyp søvn, som hjelper med muskelgjenoppbygging og styrker immunsystemet (Halson, 2014). Det anbefales at du får minst 7-9 timers søvn hver natt, spesielt når du har begynt å trene regelmessig.

Planlegg hviledager

En god treningsplan bør inkludere planlagte hviledager. Det betyr ikke at du trenger å være helt inaktiv på disse dagene. Aktiv hvile, som lett gåing eller stretching, kan hjelpe kroppen med å restituere raskere, samtidig som du holder deg i bevegelse (Mujika & Padilla, 2001). Å variere intensiteten på treningen din kan også bidra til å unngå utmattelse og overtrening.

Kosthold og hydrering

Et balansert kosthold spiller en avgjørende rolle i hvordan kroppen din presterer under trening, samt hvordan den restituerer seg etterpå. Mange nybegynnere overser kostholdet sitt, men det er viktig å tenke på mat som drivstoff for kroppen din. Uten riktig ernæring kan du oppleve manglende energi, dårligere ytelse og lengre restitusjonstid (Phillips & Van Loon, 2011).

Viktigheten av riktig ernæring

Proteiner er byggesteinene i musklene, og det er viktig å inkludere tilstrekkelige mengder protein i kostholdet ditt for å støtte muskelreparasjon og vekst (Morton et al., 2018). Karbohydrater gir energi til treningsøktene dine, spesielt hvis du driver med aktiviteter med høy intensitet som løping eller styrketrening. Fett er også viktig for hormonproduksjon og generell helse. Et balansert måltid som inneholder en kombinasjon av disse makronæringsstoffene er nøkkelen til en vellykket treningsrutine.

Hydrering

I tillegg til kosthold er hydrering essensielt. Kroppen trenger vann for å regulere temperatur, transportere næringsstoffer og opprettholde riktig muskelfunksjon. Når du trener, mister du væske gjennom svette, og det er viktig å erstatte dette tapet for å unngå dehydrering, som kan føre til tretthet og redusert ytelse (Sawka et al., 2007).

Mentale aspekter ved trening

For mange nybegynnere er de fysiske utfordringene bare en del av puslespillet. De mentale aspektene av trening spiller en minst like viktig rolle i å opprettholde motivasjonen og nå treningsmålene dine.

Hold deg motivert

Å holde seg motivert kan være en av de største utfordringene for nybegynnere. Det er lett å føle seg motivert de første ukene, men etter hvert kan det bli vanskeligere å opprettholde entusiasmen. En måte å takle dette på er å feire små seire underveis. Dette kan være å fullføre en treningsøkt du tidligere syntes var vanskelig, eller å nå et delmål du har satt deg (Weinberg & Gould, 2019).

En annen metode er å finne en treningspartner eller delta i en gruppeklasse. Sosial støtte kan øke ansvarsfølelsen og motivasjonen, og det gjør treningen morsommere (Carron et al., 2003). Når du trener sammen med andre, blir det også lettere å holde seg til en plan og opprettholde en jevn rutine.

Mindset og mental styrke

Å utvikle et positivt mindset er avgjørende for langvarig suksess. Du vil møte motgang, enten i form av manglende fremgang, skader eller lav motivasjon, og det er viktig å kunne håndtere disse utfordringene på en sunn måte. Mental styrke handler om å holde fast ved målene dine selv når ting blir tøft, og det kan læres gjennom erfaring (Clough et al., 2002).

Et praktisk tips er å fokusere på prosessen, ikke bare resultatene. Ved å sette pris på fremgangen du gjør hver dag, uansett hvor liten den er, vil du finne glede i treningen selv når målene dine føles langt unna.

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Tilpass treningen til dine behov

Det finnes ingen universell tilnærming til trening som passer for alle. Trening bør tilpasses dine individuelle behov, mål og fysiske forutsetninger. Det som fungerer for en annen, fungerer kanskje ikke for deg, og det er helt greit.

Juster treningen din over tid

Etter hvert som du blir sterkere og mer erfaren, vil treningen din trenge justeringer for å fortsette å utfordre kroppen din. Dette kan innebære å legge til mer vekt i styrketrening, øke distansen du løper, eller variere treningsmetodene for å inkludere flere muskelgrupper (Kraemer & Fleck, 2007).

Det er også viktig å lytte til kroppen. Hvis du opplever smerte eller ubehag under trening, bør du ikke ignorere det. I stedet bør du tilpasse treningen og kanskje oppsøke profesjonell hjelp for å sikre at du ikke gjør noe som kan skade kroppen din på lang sikt.

Konklusjon

Å begynne å trene kan virke overveldende for mange nybegynnere, men med riktig tilnærming og de rette tipsene kan du legge et solid grunnlag for suksess. Ved å sette realistiske mål, starte sakte, fokusere på riktig teknikk, være konsistent og finne en treningsform du liker, vil du ikke bare nå dine treningsmål, men også utvikle en sunn livsstil som gir varige resultater. Husk at reisen mot bedre helse og kondisjon er en maraton, ikke en sprint. Ved å følge disse fem tipsene vil du kunne unngå vanlige fallgruver og få mest mulig ut av treningen din.

Referanser

  1. American College of Sports Medicine. (2018). ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription. Lippincott Williams & Wilkins.
  2. Behm, D. G., Sale, D. G., & Haynes, R. (2006). Neuromuscular responses to resistance training. Journal of Applied Physiology, 101(1), 385-392.
  3. Bishop, D., Jenkins, D. G., & Mackinnon, L. T. (2008). The effects of strength training on endurance performance and muscle characteristics. European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology, 81(5), 418-427.
  4. Carron, A. V., Hausenblas, H. A., & Mack, D. (2003). Social influence and exercise: A meta-analysis. Journal of Sport and Exercise Psychology, 18(1), 3-22.
  5. Clough, P., Earle, K., & Sewell, D. (2002). Mental toughness: The concept and its measurement. Solutions in Sport Psychology, 32-45.
  6. Doran, G. T. (1981). There’s a S.M.A.R.T. way to write management’s goals and objectives. Management Review, 70(11), 35-36.
  7. Halson, S. L. (2014). Monitoring training load to understand fatigue in athletes. Sports Medicine, 44(2), 139-147.
  8. Kraemer, W. J., & Fleck, S. J. (2007). Optimizing strength training: Designing nonlinear periodization workouts. Human Kinetics.
  9. Kraemer, W. J., & Ratamess, N. A. (2004). Fundamentals of resistance training: Progression and exercise prescription. Medicine and Science in Sports and Exercise, 36(4), 674-688.
  10. McGill, S. M. (2007). Low back disorders: Evidence-based prevention and rehabilitation. Human Kinetics.
  11. Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., Raglin, J., Rietjens, G., Steinacker, J., & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome. European Journal of Sport Science, 13(1), 1-24.
  12. Morton, R. W., Murphy, K. T., McKellar, S. R., Schoenfeld, B. J., Henselmans, M., Helms, E., & Phillips, S. M. (2018). A systematic review, meta-analysis and meta-regression of the effect of protein supplementation on resistance training–induced gains in muscle mass and strength. British Journal of Sports Medicine, 52(6), 376-384.
  13. Mujika, I., & Padilla, S. (2001). Scientific bases for precompetition tapering strategies. Medicine and Science in Sports and Exercise, 33(7), 1182-1187.
  14. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(1), 29-38.
  15. Sawka, M. N., Burke, L. M., Eichner, E. R., Maughan, R. J., Montain, S. J., & Stachenfeld, N. S. (2007). American College of Sports Medicine position stand: Exercise and fluid replacement. Medicine and Science in Sports and Exercise, 39(2), 377-390.
  16. Schoenfeld, B. J. (2010). The mechanisms of muscle hypertrophy and their application to resistance training. Journal of Strength and Conditioning Research, 24(10), 2857-2872.
  17. Schoenfeld, B. J., & Aragon, A. A. (2018). How much protein should you eat to maximize muscle gain? Examining the evidence. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 15(1), 1-10.
  18. Segar, M. L., Eccles, J. S., & Richardson, C. R. (2016). Rebranding exercise: Closing the gap between values and behavior. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 13(1), 1-8.
  19. Weinberg, R. S., & Gould, D. (2019). Foundations of sport and exercise psychology. Human Kinetics.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA