Sist oppdatert
Trener du løping og føler du ikke blir i bedre form? Lær mer om 5 tips som kan gjøre deg til en bedre løper.
Stagnasjon når du trener løping
Alle løpere opplever perioder der formen tilsynelatende ikke blir bedre. Dette er helt normalt og betyr ikke at du har nådd ditt potensial som løper, men heller at du bør se på hvordan du trener og vurdere om det er nødvendig å bryte litt opp i hvordan du trener. Det tar tid å trene seg opp i å bli god til å løpe, og det at du opplever stagnasjon betyr at du kroppen har vent seg til treningen du gjennomfører, og trenger å pushes videre for å bli sterkere, raskere og mer utholdende.
1. Variere hvordan du trener løping
Variasjon er en viktig faktor når du trener løping. Når du trener variert både med tanke på hva du trener av løping, intensitet og i hvilket terreng du trener, vil kroppen hele tiden bli utfordret, noe som kan bidra til å utsette stagnasjon. Ha som mål å variere treningen som mye som mulig fra uke til uke. Variasjon i treningen vil også gjøre løping mer motiverende og gøy; Du unngår å gjøre det samme hele tiden. Å variere løpetreningen er også smart med tanke på skadeforebygging, siden du unngår en ensidig belastning når du trener.
2. Trene med kontinuitet
Unngå av og på trening, som betyr at du i perioder kanskje ikke trener i det hele tatt. Kontinuitet i treningen bidrar til at du får en jevn og god formutvikling, og ikke slipper deg ned igjen ved å ikke trene. Hvis du synes det er vanskelig, tenk deg at du på mange måter er tilbake til start hvis du har lengre perioder der du ikke trener i det hele tatt, og det kan være en viktig årsak til at du ikke når formnivået du ønsker. Det beste er å være i aktivitet hver dag, og du trenger ikke nødvendigvis løpe hver dag. Du kan gjennomføre lett alternativ trening på dager der du skal ta det litt roligere. Gå turer, sykling eller andre former for alternativ trening kan være passende. Det er også fullt mulig å løpe hver dag, men da må du være ekstra nøye når du legger opp treningen. Ta den totale treningsmengden din i løpet av en uke, og fordel denne treningen utover i uka. Bestem at 2-3 dager skal være restitusjonstrening, som er trening med svært lav intensitet. Husk at selv 5-10 minutters løping er mye bedre enn ingen trening i det hele tatt, og at hyppig trening skaper god kontinuitet.
3. Trene hurtighet for å bli en bedre løper
Du har ønske om å nå ditt fulle potensial som løper, og da bør du gjennomføre løpetrening som gjør deg raskere. Intervalltrening og fartslek kan være to måter å trene på som gjør deg til en raskere løper. I tillegg til å bli raskere, øker du også din aerobe kapasitet når du trener med moderat til hard intensitet. Hvis du synes det er for hardt å trene intervaller, så gjennomfører du antakelig intervalltreningen for hardt! Derfor bør du ikke gjennomføre denne type trening hardere enn at du greier å gjennomføre treningen du har satt deg som mål. En mildere form for fartstrening er fartslek, der du kan legge inn planlagte eller mer tilfeldige fartsøkninger i løpet av en treningsøkt. Trening med høyere intensitet kan øke risiko for skader, så ikke gjennomføre for mye av denne treningen, og sørg for en skikkelig oppvarming før du går i gang med intervaller eller andre former for trening med moderat til hard intensitet.
4. Restitusjon når du trener løping
Uttrykket «å hvile seg i form» er ikke bare en floskel. Det er når du restituerer etter trening at kroppen bygger seg opp igjen og blir sterkere, raskere og mer utholdende. Se på restitusjon som en bonus for all treningen du har gjennomført, og husk at restitusjon er minst like viktig som treningen du gjennomfører. Hvordan du restituerer når du trener løping kan være den faktoren som avgjør om du blir skadet eller ikke. Planlegg restitusjon på lik linje med treningen, og ta hviledager når du føler for det.
5. Opprettholde motivasjon for løping
Uten motivasjon vil det være vanskelig trene med kontinuitet og på sikt opprettholde løpetreningen du ønsker. Derfor bør du trene på en måte som opprettholder motivasjonen for trening. Treningen må være lystbetont for at den skal være motiverende, og du bør ha et mål med treningen. Å ha et mål med treningen, vil gjøre det litt lettere å opprettholde treningen du ønsker. En annen viktig faktor for å opprettholde motivasjon er å ikke trene for hardt. Å hele tiden føle at du trener på grensen av hva du greier og tåler, kan være demotiverende, og på sikt kan du løpe en stor risiko for å bli skadet. Lytt til kroppen og la den bestemme hvor mye og hvor hardt du skal trene.
Relaterte artikler:
