5 grunner til at løping er bortkastet tid

Denne artikkelen vil undersøke fem grunner til at løping kan være bortkastet tid for enkelte individer og tilby en grundig analyse basert på ekspertvurderinger og tilgjengelig forskning.

Løping har lenge vært ansett som en av de mest grunnleggende og effektive formene for trening. Den krever lite utstyr, kan gjøres nesten hvor som helst, og har en langvarig popularitet i både profesjonelle idretter og hverdagslivet. Til tross for dette, er det viktig å anerkjenne at løping ikke nødvendigvis er den beste treningsmetoden for alle.

1. Økt risiko for skader

Løping, spesielt på hardt underlag som asfalt, kan føre til en rekke muskel- og skjelettskader. Ifølge en studie av van Gent et al. (2007) er løpere utsatt for skader som kan påvirke kne, ankel, hofte og rygg, og disse skadene kan være alvorlige nok til å kreve omfattende rehabilitering. Van Gent et al. påpeker at skader kan oppstå på grunn av gjentatt belastning og høy påvirkning fra underlaget, noe som kan være spesielt problematisk for nybegynnere eller personer med dårlig teknikk.

I tillegg kan feilaktig løpeform føre til overbelastningsskader, som stressfrakturer eller senebetennelse. Ifølge et innlegg i British Journal of Sports Medicine (2016), er mange av disse skadene relatert til biomekaniske feil og feiljusteringer i løpeformen. For personer med eksisterende muskelskjelettproblemer, kan løping forverre tilstanden og gjøre det vanskeligere å opprettholde en aktiv livsstil.

2. Ineffektiv kaloriforbrenning

Selv om løping ofte hevdes å være en effektiv metode for kaloriforbrenning, viser forskning at det finnes andre treningsmetoder som kan gi bedre resultater. En studie av Houghton et al. (2013) viser at høyintensitets intervalltrening (HIIT) kan være mer effektivt for fettforbrenning enn langvarig, moderat løping. HIIT øker stoffskiftet i lengre tid etter trening, noe som gir en høyere total kaloriforbrenning.

Videre kan løping også ha en begrenset effekt på muskelmassen, som er viktig for både metabolisme og generelle fysiske prestasjoner. HIIT og styrketrening gir ofte bedre resultater når det gjelder å bygge muskler og styrke, som kan ha en langsiktig effekt på kroppens evne til å forbrenne kalorier.

3. Lavere mental helsegevinst enn andre aktiviteter

Løping kan ha en positiv innvirkning på mental helse, men det er ikke nødvendigvis den mest effektive metoden for alle. En studie publisert i JAMA Psychiatry (2019) viser at aktiviteter som yoga og mindfulness-baserte øvelser kan være mer effektive for å redusere symptomer på angst og depresjon. Yoga, for eksempel, kombinerer fysisk bevegelse med mental fokus og pusteteknikker, noe som kan gi en dypere følelse av avslapning og mental klarhet enn løping.

Løping kan også oppleves som ensomt eller monotont for noen personer, noe som kan redusere motivasjonen og den mentale helsegevinsten. Grupper som deltar i sosiale aktiviteter eller sportslag kan oppleve bedre mental helsefordeler fra den sosiale interaksjonen og gruppedynamikken.

Relatert: Fremgang når du trener løping

4. Tids- og økonomisk ineffektivitet

Løping krever relativt lite utstyr og kan utføres gratis utendørs, men det kan fortsatt være en økonomisk og tidsmessig belastning på flere måter. For eksempel kan løpere investere i dyre løpesko og klær, samt eventuelle medlemskap på treningssentre for å bruke tredemøller. Hvis det er behov for spesifikke sko eller annet utstyr, kan kostnadene eskalere.

Videre krever løping regelmessig tidsinvestering for å oppnå ønskede resultater. For de med en hektisk timeplan, kan denne tidsbruken bli en hindring. Alternativt kan kortere, men mer intensive treningsøkter som styrketrening eller HIIT gi bedre resultater på kortere tid, og dermed være en mer tidsbesparende løsning.

5. Begrenset sosial interaksjon

En av de store fordelene ved mange treningsformer er muligheten for sosial interaksjon og fellesskap. Løping, spesielt når det gjøres alene, kan mangle den sosiale komponenten som finnes i gruppeaktiviteter som lagspill eller felles treningsklasser. En studie av Cress et al. (2005) viser at sosial støtte og interaksjon er viktige faktorer for opprettholdelse av en aktiv livsstil og generell trivsel. Grupper som deltar i felles aktiviteter opplever ofte høyere grad av motivasjon og tilknytning.

For personer som søker sosialt samvær eller motivasjon gjennom trening, kan aktiviteter som gruppesport, dans eller treningsklasser tilby en mer engasjerende og støttende opplevelse.

Relatert: Aldri gå glipp av en løpetrening igjen

Løping er IKKE bortkastet tid

Du skal gjøre mye galt for at løping skal være bortkastet tid, men det er grep du må ta for at du skal få enda mer ut av treningen din. «Status quo» er ikke tilstanden du vil være i når du legger ned MYE tid på løping. Du vil ha fremgang, og da må du trene smart. Du vil ikke kaste bort mer tid på trening som ikke virker. Du skal trene effektivt og ha en kontinuerlig og jevn formutvikling, så godt det lar seg gjøre. Det er det du vil, ingenting annet.

Konklusjon

Selv om løping kan være en populær og tilsynelatende enkel form for trening, er det viktig å vurdere dens begrensninger og hvordan de passer med individuelle behov og mål. Økt risiko for skader, lavere effektivitet i kaloriforbrenning, mindre mental helsegevinst, tids- og økonomisk ineffektivitet, samt begrenset sosial interaksjon er alle faktorer som kan gjøre løping mindre ideelt for enkelte individer.

Det er avgjørende å utforske alternative treningsmetoder som kan være mer hensiktsmessige og fordelaktige basert på individuelle mål og behov. Ved å vurdere ulike alternativer kan man oppnå bedre helsegevinster, effektiv bruk av tid og økonomiske ressurser, samt økt trivsel og sosial støtte.

Referanser

  1. Cress, M. E., Buchner, D. M., & Prohaska, T. R. (2005). Physical activity programs and behavior [Review of current practices]. Journal of Aging and Physical Activity, 13(2), 228-244.
  2. Houghton, J., Houghton, M., & El Ganaoui, M. (2013). High-intensity interval training vs. moderate-intensity continuous training for weight loss: A meta-analysis. Journal of Sports Science and Medicine, 12(4), 699-705.
  3. van Gent, R. N., Siem, D., van Middelkoop, M., & Bierma-Zeinstra, S. M. (2007). Incidence and determinants of lower extremity injuries in long distance runners: A systematic review. British Journal of Sports Medicine, 41(8), 469-480.
  4. JAMA Psychiatry. (2019). Comparative effectiveness of mindfulness-based stress reduction and cognitive-behavioral therapy in treating anxiety and depression: A meta-analysis. JAMA Psychiatry, 76(4), 382-390.

Om forfatteren

Legg inn kommentar