5-2 dietten innebærer vekslende intervaller med ekstrem kalorireduksjon, med perioder med normal spising. Er periodisk faste farlig?
Dietter for å gå ned i vekt
Fedmeepidemien har gitt en bransje som tilbyr dietter i alle mulige varianter. For øyeblikket er periodisk faste på moten, som innebærer vekslende intervaller med ekstrem kalorireduksjon med perioder med normal spising. Talsmenn for et periodisk fasteopplegg hevder at det hjelper til å gå ned i vekt raskere enn tradisjonelle dietter, i tillegg til å redusere betennelse og andre hjertesykdommer.
Hva er periodisk faste?
Alle dietter oppnår vekttap gjennom den samme ligningen – du tar inn mindre kalori hver dag enn kroppen din forbrenner under normal aktivitet. Periodisk faste oppnår dette målet ved å begrense kaloriene kraftig i løpet av bestemte dager i uken eller i bestemte timer på dagtid. Teorien er at periodisk faste vil bidra til å redusere appetitten ved å bremse kroppens metabolisme.
En diett som har blitt litt populær, er den såkalte 5: 2-dietten. Med dette systemet spiser du normalt i fem dager i uken, men begrenser matinntaket til bare 500 til 600 kalorier på de to fastedagene. En annen variant av periodisk faste krever alternerende “raske” dager, der du bruker en fjerdedel eller mindre av det grunnleggende kaloribehovet ditt, med “festmåltid”, der du spiser det du måtte ønske.
Faste for vekttap?
Så langt har forskningsstudiene som evaluerer periodisk faste, vært relativt korte og har kun registrert et begrenset antall deltakere. I en studie ble 100 overvektige personer tildelt en av tre spiseplaner: å begrense daglig kaloriinntak med samme mengde hver dag (tilsvarende en tradisjonell kostholdsplan), faste på alternative dager, og fortsette med normale spisevaner. På slutten av 12-månedersstudien hadde begge diettgruppene gått ned i vekt sammenlignet med de som spiste normalt.
Potensielle fallgruver med periodisk faste
Et bemerkelsesverdig aspekt ved denne studien var en veldig høy frafallsandel (38%) blant personene som ble tildelt fastende diett. Dette kan gjenspeile en fallgruve med faste som vektnedgang. Det er av menneskelig natur å ønske å belønne seg selv etter å ha gjennomført hardt arbeid, for eksempel å trene eller faste i en lengre periode, så det er fare for å hengi seg til usunne kostholdsvaner på ikke-faste dager. I tillegg er det et sterkt biologisk press for å overspise etter fasteperioder. Appetitthormonene og sultens senter i hjernen din går i overdrive når du blir fratatt mat.
Men periodisk faste kan ha en gunstig effekt på kostholdpsykologien for noen mennesker. Hovedmålet er å utvikle et sunt spisemønster som er bærekraftig og kan støtte vekttap over tid. Per nå er det ikke bevist at periodisk slanking tilfredsstiller dette kriteriet. Noen kommersielle selskaper har begynt å markedsføre ferdigpakkede måltider som er designet spesielt for periodisk faste. Selv om dette kan gjøre prosessen enklere for noen mennesker, har disse produktene en tendens til å være dyre.
En del av fascinasjonen for periodisk faste oppstår fra forskning med dyr, som viser at faste kan redusere kreftrisikoen og bremse aldring. En hypotese er at faste kan aktivere cellemekanismer som bidrar til å øke immunforsvaret og redusere betennelse forbundet med kronisk sykdom. Selv om det er sant at å kvitte seg med overflødig kroppsfett vil forbedre en persons metabolske profil og redusere kardiovaskulær risiko, er det ingen sterke bevis for at faste gir helsemessige fordeler utover noen annen vekttapstrategi.
Hvem bør ikke prøve periodisk faste
Hvis du vurderer periodisk faste, må du huske å diskutere det med legen din. Å hoppe over måltider og begrense kaloriinntak kan være farlig for mennesker med visse forhold, for eksempel diabetes. Mennesker som tar medisiner mot blodtrykk eller hjertesykdom også kan være mer utsatt for elektrolyttabnormaliteter fra faste. Videre trenger du et sterkt sosialt støttenettverk for å tåle dager med svært lavt kaloriinnhold over lang tid.
Relaterte artikler:
