2 måter å trene intervall: Hvilken er mest effektiv?

Denne artikkelen tar for seg to populære typer intervalltrening: høyintensiv intervalltrening (HIIT) og moderat intensitets intervalltrening (MIIT).

Intervalltrening er en populær treningsmetode kjent for sine mange helsemessige fordeler, inkludert økt kondisjon, bedre utholdenhet, og effektiv fettforbrenning. Men med så mange ulike tilnærminger tilgjengelig, kan det være utfordrende å velge den mest effektive metoden. Denne artikkelen tar for seg to populære typer intervalltrening: høyintensiv intervalltrening (HIIT) og moderat intensitets intervalltrening (MIIT). Vi vil se nærmere på fordeler og ulemper ved hver metode, se på vitenskapelige studier, og gi deg innsikt i hvilken tilnærming som kan være mest effektiv for deg basert på dine mål og preferanser.

Hva er høyintensiv intervalltrening (HIIT)?

Høyintensiv intervalltrening (HIIT) er en treningsform som involverer korte, intense arbeidsperioder etterfulgt av korte hvileperioder. En typisk HIIT-økt kan vare alt fra 20 til 30 minutter, men intensiteten gjør at kroppen jobber på sitt maksimale kapasitet. Øvelsene kan variere fra løping og sykling til kroppsvektøvelser som burpees og hoppetau.

Fordeler med HIIT

  1. Tidsbesparende: HIIT-økter er korte og kan passe inn i en travel timeplan.
  2. Effektiv fettforbrenning: Studier har vist at HIIT kan være mer effektivt for fettforbrenning sammenlignet med lavintensiv, langvarig trening (Boutcher, 2011).
  3. Forbedret kardiovaskulær helse: HIIT kan forbedre VO2 max, en nøkkelindikator for kardiovaskulær helse (Gillen & Gibala, 2014).
  4. Metabolsk boost: HIIT kan øke stoffskiftet i flere timer etter trening, kjent som etterforbrenningseffekten (EPOC) (LaForgia et al., 2006).

Ulemper med HIIT

  1. Høy skaderisiko: På grunn av den høye intensiteten kan HIIT føre til økt risiko for skader hvis ikke utført med riktig teknikk.
  2. Ikke for nybegynnere: HIIT kan være svært krevende, og kan ikke være egnet for personer som nettopp har begynt å trene.

Hva er moderat intensitets intervalltrening (MIIT)?

Moderat intensitets intervalltrening (MIIT) er en treningsform som involverer moderate arbeidsperioder etterfulgt av hvileperioder. Intensiteten er lavere enn HIIT, noe som gjør det mer overkommelig for mange. Øktene varer ofte lenger enn HIIT, vanligvis mellom 30 til 60 minutter.

Fordeler med MIIT

  1. Lavere skaderisiko: Den moderate intensiteten reduserer risikoen for skader sammenlignet med HIIT.
  2. Bedre for nybegynnere: MIIT er mer egnet for personer som er nye til trening eller har lavere kondisjonsnivå.
  3. Langvarig utholdenhet: MIIT kan bidra til å forbedre utholdenheten over lengre perioder (Milanović et al., 2015).
  4. Mer variert treningsopplevelse: Den lengre varigheten tillater en større variasjon av øvelser og aktiviteter.

Ulemper med MIIT

  1. Tidkrevende: MIIT-økter krever mer tid sammenlignet med HIIT.
  2. Lavere fettforbrenning: Mens MIIT også forbrenner fett, er det mindre effektivt sammenlignet med HIIT i samme tidsramme (Helgerud et al., 2007).

Relatert: Progressiv intervalltrening

Vitenskapelig sammenligning av HIIT og MIIT

Studier på HIIT

Flere studier har fremhevet effektiviteten av HIIT i å forbedre kardiovaskulær helse og kroppssammensetning. En studie publisert i Journal of Obesity fant at HIIT var mer effektivt for å redusere magefett sammenlignet med tradisjonell, lavintensiv trening (Boutcher, 2011). En annen studie i Metabolism viste at HIIT kunne forbedre insulin sensitivitet, noe som er viktig for å forebygge type 2 diabetes (Little et al., 2011).

Studier på MIIT

MIIT har også vist seg å være effektiv, spesielt for personer som ikke kan utføre høyintensiv trening. En studie publisert i Medicine & Science in Sports & Exercise fant at MIIT kunne forbedre kardiovaskulær helse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer hos eldre voksne (Wisløff et al., 2007). En annen studie i European Journal of Applied Physiology viste at MIIT kunne forbedre aerob kapasitet og muskelutholdenhet (Nybo et al., 2010).

Hvilken er mest effektiv?

Når det kommer til hvilken metode som er mest effektiv, avhenger det av dine individuelle mål og preferanser. HIIT er ideelt for de som ønsker raske resultater på kort tid, spesielt når det gjelder fettforbrenning og kardiovaskulær helse. På den annen side, MIIT er mer egnet for de som ønsker en mer bærekraftig treningsrutine med lavere skaderisiko og som kan gjennomføres over lengre tid.

Personlige mål

  • Vekttap: Hvis målet ditt er vekttap og du har begrenset tid, kan HIIT være mer effektivt på grunn av dets høye kalori- og fettforbrenningseffektivitet.
  • Kardiovaskulær helse: Begge treningsformene er effektive, men HIIT kan gi raskere forbedringer i VO2 max.
  • Muskelutholdenhet: MIIT kan være bedre for å bygge muskelutholdenhet over tid, spesielt for nybegynnere.

Livsstilsfaktorer

  • Tid: HIIT krever mindre tid, noe som kan passe bedre for en travel hverdag.
  • Skaderisiko: Hvis du har en historie med skader, kan MIIT være et tryggere valg.
  • Treningspreferanser: Noen foretrekker den intense og utfordrende naturen til HIIT, mens andre foretrekker den mer avslappende rytmen til MIIT.

Relatert: Få bedre kondisjon med effektiv intervalltrening

Praktiske anbefalinger for intervalltrening

For å hjelpe deg med å velge og implementere den beste intervalltreningsteknikken for dine behov, her er noen praktiske anbefalinger og tips:

Planlegging av HIIT-økter

  1. Velg passende øvelser: Inkluder øvelser som utfordrer flere muskelgrupper samtidig, som burpees, mountain climbers, og sprinting.
  2. Varighet og intensitet: En typisk HIIT-økt kan bestå av 20-30 sekunder med intens arbeid etterfulgt av 10-15 sekunder hvile, repetert i 20-30 minutter. Juster intensiteten basert på ditt kondisjonsnivå.
  3. Oppvarming og nedtrapping: Start med 5-10 minutter oppvarming for å forberede kroppen, og avslutt med 5-10 minutter nedtrapping for å redusere skaderisiko.
  4. Progresjon: Begynn med en lavere intensitet og gradvis øke etter hvert som din utholdenhet og styrke forbedres.

Planlegging av MIIT-økter

  1. Velg passende øvelser: Bruk øvelser som jogging, sykling, eller elliptiske maskiner. Disse kan enkelt tilpasses til moderat intensitet.
  2. Varighet og intensitet: Utfør arbeidsperioder på 2-4 minutter med moderat intensitet etterfulgt av 1-2 minutter hvile. En økt kan vare fra 30 til 60 minutter.
  3. Oppvarming og nedtrapping: Som med HIIT, er oppvarming og nedtrapping viktig for å forberede kroppen og redusere risikoen for skader.
  4. Progresjon: Øk gradvis varighet og intensitet for å utfordre kroppen og oppnå kontinuerlige forbedringer.

Kombinasjon av HIIT og MIIT

For mange kan en kombinasjon av HIIT og MIIT være den beste tilnærmingen. Dette kan bidra til å maksimere fordeler og redusere risikoen for utbrenthet eller skader. Her er noen forslag til hvordan du kan kombinere disse metodene:

  1. Alternerende dager: Gjennomfør HIIT-økter på mandager, onsdager, og fredager, og MIIT-økter på tirsdager og torsdager. Dette gir kroppen tid til å restituere seg mellom de mest intense øktene.
  2. Blandet økt: Start med en kort HIIT-sekvens for å øke intensiteten og avslutt med en lengre, moderat intensitetsperiode for å bygge utholdenhet.
  3. Periodisering: Planlegg treningssykluser hvor du fokuserer på HIIT i noen uker, etterfulgt av en periode med MIIT for å variere belastningen og gi kroppen forskjellige stimuli.

Tilpasning til individuelle behov

Uansett hvilken treningsmetode du velger, er det viktig å tilpasse treningen til dine egne behov, mål og fysiske forutsetninger. Her er noen faktorer å vurdere:

Alder og treningsbakgrunn

  • Nybegynnere: Start med MIIT for å bygge et solid kondisjonsgrunnlag før du gradvis introduserer HIIT.
  • Eldre voksne: Fokuser på MIIT for å redusere risikoen for skader, men inkludere noen HIIT-økter for å opprettholde muskelstyrke og kardiovaskulær helse.

Helsetilstand

  • Hjertesykdom: Konsulter med en lege før du starter med HIIT. MIIT kan ofte være tryggere og likevel gi betydelige helsefordeler.
  • Overvekt og fedme: Begynn med MIIT for å redusere belastningen på ledd og minimere skaderisiko. Etter hvert som vekten reduseres og kondisjonen forbedres, kan HIIT introduseres gradvis.

Tid og tilgjengelighet

  • Tidsklemma: Hvis du har en travel hverdag, kan HIIT være det beste alternativet for å få mest mulig ut av kort tid.
  • Tilgang til utstyr: HIIT kan ofte utføres uten noe spesielt utstyr, noe som gjør det praktisk for hjemmetrening. MIIT kan kreve tilgang til utstyr som sykler eller tredemøller for variasjon.

Praktiske eksempler på HIIT og MIIT-økter

HIIT-eksempel: 20-minutters økt

  1. Oppvarming: 5 minutter jogging eller dynamisk tøying.
  2. Arbeidssykluser:
    • 30 sekunder sprint
    • 15 sekunder hvile
    • 30 sekunder burpees
    • 15 sekunder hvile
    • 30 sekunder mountain climbers
    • 15 sekunder hvile
    • 30 sekunder hoppetau
    • 15 sekunder hvile
    • Gjenta syklusen 4 ganger.
  3. Nedtrapping: 5 minutter lett jogging eller tøying.

MIIT-eksempel: 45-minutters økt

  1. Oppvarming: 10 minutter rask gange eller lett jogging.
  2. Arbeidssykluser:
    • 4 minutter jogging
    • 2 minutter rask gange
    • 4 minutter sykling med moderat motstand
    • 2 minutter lett sykling
    • 4 minutter elliptisk trening med moderat intensitet
    • 2 minutter lav intensitet
    • Gjenta syklusen 3 ganger.
  3. Nedtrapping: 5 minutter lett jogging eller tøying.

Konklusjon

Valget mellom HIIT og MIIT er ikke nødvendigvis et spørsmål om enten eller, men snarere en vurdering av hva som passer best for dine spesifikke behov og mål. HIIT kan være den optimale løsningen for de som søker raske resultater og har begrenset tid, mens MIIT kan være mer hensiktsmessig for de som ønsker en lavere intensitetsform som kan utføres over lengre perioder. En kombinasjon av begge metodene kan også gi en balansert og effektiv tilnærming til trening.

Det viktigste er å lytte til kroppen, konsultere med helsepersonell ved behov, og sørge for at treningen er både utfordrende og gøy. Ved å tilpasse treningsmetodene etter dine individuelle preferanser og behov, kan du oppnå langvarige resultater og forbedre din generelle helse og velvære.

Referanser

  1. Boutcher, S. H. (2011). High-intensity intermittent exercise and fat loss. Journal of Obesity, 2011.
  2. Gillen, J. B., & Gibala, M. J. (2014). Is high-intensity interval training a time-efficient exercise strategy to improve health and fitness?. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism, 39(3), 409-412.
  3. Helgerud, J., Høydal, K., Wang, E., Karlsen, T., Berg, P., Bjerkaas, M., … & Hoff, J. (2007). Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(4), 665-671.
  4. LaForgia, J., Withers, R. T., & Gore, C. J. (2006). Effects of exercise intensity and duration on the excess post-exercise oxygen consumption. Journal of Sports Sciences, 24(12), 1247-1264.
  5. Little, J. P., Gillen, J. B., Percival, M. E., Safdar, A., Tarnopolsky, M. A., Punthakee, Z., … & Gibala, M. J. (2011). Low-volume high-intensity interval training reduces hyperglycemia and increases muscle mitochondrial capacity in patients with type 2 diabetes. Journal of Applied Physiology, 111(6), 1554-1560.
  6. Milanović, Z., Sporiš, G., & Weston, M. (2015). Effectiveness of high-intensity interval training (HIIT) and continuous endurance training for VO2max improvements: a systematic review and meta-analysis of controlled trials. Sports Medicine, 45(10), 1469-1481.
  7. Nybo, L., Sundstrup, E., Jakobsen, M. D., Mohr, M., Hornstrup, T., Simonsen, L., … & Krustrup, P. (2010). High-intensity training versus traditional exercise interventions for promoting health. Medicine & Science in Sports & Exercise, 42(10), 1951-1958.
  8. Wisløff, U., Støylen, A., Loennechen, J. P., Bruvold, M., Rognmo, Ø., Haram, P. M., … & Slørdahl, S. A. (2007). Superior cardiovascular effect of aerobic interval training versus moderate continuous training in heart failure patients: a randomized study. Circulation, 115(24), 3086-3094.

Om forfatteren

Legg inn kommentar