Løping - Treningsprogram for nybegynnere
8 ukers treningsprogram for nybegynnere
28. april 2017
Variere hvordan du trener og gjør løping til en livsstil
Variere hvordan du trener og gjør løping til en livsstil
8. mai 2017

12 myter om løping

12 myter om løping

Kilde: Pixabay

12 myter om løping

Det finnes mange myter om løping. En myte er gjerne en oppfatning om noe som ikke nødvendigvis er sant. Løping er en fascinerende og gøy aktivitet, men kan også være svært krevende. Ut ifra mange oppfatninger rundt hva løping er oppstår det «sannheter» som ikke nødvendigvis er sanne. I denne oversikten, som på ingen måte er utfyllende, finner du 12 utbredte myter om løping, og forklaring på hva som kan være med på å avlive noen av mytene.

1. Løping er kjedelig

Du har helt sikkert hørt kommentaren om at løping er kjedelig. Kanskje har du tenkt at det er noe i utsagnet; Å løpe den samme runden dag ut og inn, i samme tempo. Klart det er kjedelig og lite lystbetont i lengden. Heldigvis, det er grep du kan ta for å gjøre løping mer lystbetont og motiverende. Følgende faktorer kan bidra til at løping blir en mer lystbetont aktivitet:

  • Tålmodighet,
  • Å sette seg mål
  • Variasjon

Tålmodighet fordi du må øke treningsmengde og intensitet gradvis over tid. Det tar tid, men du kommer dit du vil, etter hvert. Det tar også tid å innarbeide løping som en god vane. Å sette seg mål gjør at du har en gulrot der fremme som du kan strekke deg etter. Det er motiverende å jobbe etter et mål. Å variere løyper, underlag og måter å trene løping på, gjør løping mer motiverende.

2. Løping er en for hard treningsform

Denne myten har sammenheng med, som du kanskje allerede har gjettet, at mange starter opp alt for hardt. Det mangler ingenting på motivasjonen, men kroppen er rett og slett ikke forberedt på det sjokket det er når det blir trent med før høy intensitet og treningsmengde. Resultatet er ofte stølhet og overbelastning, og i verste fall kroniske skader.

3. Du må ha en bestemt kroppstype for å løpe

Mange har en oppfatning av at man må ha en bestemt kroppstype for å kunne løpe, og ikke sjelden er det en smidig og lett kropp som forflytter seg raskt fremover som er idealet. La det være sagt; Det er en fordel å være smidig og lett når du skal løpe fort, men det betyr ikke at du ikke kan løpe om du er plattfot, er overvektig, er treig eller har liten smidighet i kroppen. Løping er for alle. Det er kun av medisinske årsaker, og om du har stor overvekt, at du bør overveie andre treningsformer for en periode.

4. Løping er synonymt med skader

Er det en myte at løping er synonymt med skader? Ja, det er helt riktig at løpere pådrar seg skader, men det er ikke løping som treningsform som skal ha hele skylden for det. Det er hvordan vi trener som avgjør hvorvidt vi blir skadet eller ikke. Mye av nøkkelen i å forbli skadefri når du løper, ligger i å øke treningsmengde og intensitet gradvis, bruke gode løpesko, variere treningen, restitusjon og styrketrening.

5. Å løpe med lav intensitet forbrenner mindre fett

Studier indikerer at trening med lav intensitet forbrenner mer enn trening med høy intensitet. Ved universitetet i Udine, Italia, ble det gjennomført et forsøk på 20 overvektige, som fikk gjennomføre et treningsopplegg. Halvparten gjennomførte det 3 uker lange opplegget på 40 prosent av VO2 maks, mens den andre halvparten gjennomførte opplegget på 70 prosent av VO2 maks. Gruppen som kjørte treningsopplegget med lav intensitet gikk ned 37 prosent mer ned i vekt, og mistet dobbelt så mye kroppsfett.

En annen studie tyder på at hvis du kun løper på 70 prosent av VO2 maks, og gradvis øker kapasiteten over en lenger periode, vil du forbrenne mer fett. Likevel, det er urealistisk å bare løpe med høy intensitet. Denne typen trening må kombineres med trening på lav intensitet.

Det ideelle for å ha best effekt med tanke på fettforbrenning, er å kombinere løping med lav og høy intensitet.

6. Barfotløping reduserer risikoen for skader

Du kan løpe en stor risk dersom du brått går over til å løpe barfot, eller i minimalistiske løpesko med liten eller ingen støtdemping. Å løpe barfot for å bli kvitt skader er nærmest synonymt med å forverre skaden du har pådratt deg. Historier om indianere som har løpt barføtt i fjellene, og som aldri har vært plaget av skader, er ikke synonymt med at barfotløping er løsningen på alt, og at du kan gjøre det samme.

7. Du må ha dyre, spesialtilpassede løpesko

Produsenter av løpesko og enkelte forhandlere vil ha deg til å tro at du må løpesko tilpasset ditt løpesteg, og hvordan foten din pronerer. Ofte er disse skoene dyre. Kort fortalt kan vi snakke om nøytral pronasjon, eller at du over- eller underpronerer. Pronasjon i denne sammenhengen er hvordan foten din treffer bakken når du løper. En dansk studie viser at det ikke er noen sammenheng mellom hvordan du pronerer og skader relatert til løping. Det du trenger er en løpesko som sitter godt på foten, og har god støtdemping.

8. Du må tøye ut før du løper

Faktisk kan det å tøye ut før du løper være en faktor som fører til skader, heller enn det motsatte. Kald muskulatur er stivere og mindre elastisk enn varm muskulatur som er mer elastisk og smidig. Forskning tyder heller ikke på at uttøying har noen sammenheng med løpeskader, eller har noen forebyggende effekt. Men; Uttøying gjør som sagt muskulaturen mer smidig, og kan bidra til å lette muskelspenninger, vel og merke når uttøyingen skjer når muskulaturen er varm. Dersom du føler du bør tøye ut tidlig i en treningsøkt, gjør det først når du har varmet opp muskulaturen.

9. Som løper trenger du ikke trene styrke

Styrketrening er viktig også for løpere, og er kanskje et område som blir forsømt av mange løpere. Tung styrketrening bør du likevel holde deg unna, og styrketreningen må alltid ses i relasjon til det du driver med, løping. Å styrke muskulaturen med øvelser på mage, hofter, lår og legger, kan virke skadeforebyggende, og også bidra til et bedre og mer kraftfullt steg når du løper. Skader på kne er vanlig blant løpere, og styrking av muskulatur på innsiden og yttersiden av lår kan bidra til å avlaste kneet når du løper. Dersom du konkurrerer bør hovedvekten av denne treningen gjøres utenom sesong, fordi tung styrketrening kan gå utover blant tempoet i beina.

10. Du er for gammel til å begynne å løpe

Du blir aldri for gammel til å begynne å løpe. Løpere i alle aldre vil nyte gevinsten du får i form av å løpe. Du får økt styrke, utholdenhet og mer overskudd i hverdagen, og vil også nyte godt av en rekke helsegevinster, uansett alder. Det er aldri for seint å begynne å løpe!

11. Du må løpe hver dag for å komme i form

Tenk over det. Hvis du løper hver dag får ikke kroppen restituert seg fra forrige treningsøkt. Du vil få en opphopning av slaggstoffer i muskulaturen, og ødelagte muskelceller får ikke tid til å reparere. Resultatet vil bli overbelastning, og kanskje også skader. Restitusjon er minst like viktig som selve løpstreningen.

12. Løpere må spise mat som inneholder mye karbohydrater

Som løper bør du få i deg en viss mengde karbohydrater, men alt med måte. Som løper bør du ha et variert og balansert kosthold, der du får i deg nok av fett, proteiner, vitaminer og mineraler og karbohydrater. Selv om du bør få i deg noe mer karbohydrater når du løper mye, betyr det ikke at du skal ha en overvekt av det. Det vil ikke gjøre deg til en bedre løper. Et sunt kosthold og balansert kosthold er det viktigste.

Myte eller ikke myte?

Etter å lest om de mest vanlige mytene, kjenner du deg kanskje igjen av noen av dem, og andre ikke. Det kan være at du synes løping er kjedelig, ferdig med. Eller at det kan være at den spesialtilpassede løpeskoen passer perfekt for deg. Det er det som er det fantastiske, at vi alle er forskjellige. Vi oppfatter ting forskjellig. Det som kan fungere for noen, trenger nødvendigvis ikke fungere for andre. Det som kan oppfattes som en sannhet for noen, trenger ikke være det for andre.

Uansett; La ikke myter stoppe deg når du står i startblokkene, klar til å ta beina fatt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *