I denne artikkelen vil vi avdekke og avkrefte 12 vanlige myter om løping, og gi deg en grundig forståelse av hva som er fakta og hva som er fiksjon.
Løping er en av de mest populære formene for trening og er kjent for sine mange helsefordeler. Til tross for sin popularitet, finnes det mange misoppfatninger om denne enkle og effektive treningsmetoden.
Myte 1: Løping er hardt for leddene
En av de mest utbredte mytene om løping er at det er skadelig for leddene, spesielt knærne. Denne myten stammer fra en misforståelse av hvordan kroppen tilpasser seg trening. Faktisk viser forskning at moderat løping kan bidra til å styrke leddene og redusere risikoen for artrose. En studie publisert i JAMA Network Open fant at løpere hadde en lavere forekomst av artrose enn ikke-løpere (Hespanhol et al., 2020). Dette skyldes blant annet at løping øker muskelstyrken rundt leddene og forbedrer den generelle beinhelsen. Det er imidlertid viktig å lytte til kroppen, bruke riktig fottøy og gradvis øke treningsintensiteten for å unngå skader.
Myte 2: Du må løpe lange distanser for å få resultater
En annen vanlig misforståelse er at lange løpeturer er nødvendige for å oppnå helsefordeler. Mange tror at effektive treningsøkter nødvendigvis må være lange og krevende. Forskning har imidlertid vist at selv korte og intense løpeturer kan gi betydelige helsefordeler. En studie fra American College of Sports Medicine viser at intervalltrening kan være like effektiv, om ikke mer effektiv, enn langvarig, moderat trening for å forbedre kardiovaskulær helse (Miller et al., 2022). Intervalltrening, som innebærer korte perioder med høy intensitet etterfulgt av lav intensitet, kan være en tidsbesparende og effektiv måte å oppnå helsefordeler på.
Myte 3: Løping er ikke for nybegynnere
Mange nybegynnere tror at løping er for erfarne utøvere og at de ikke kan starte før de er i bedre form. Denne myten kan avskrekke mange fra å begynne å løpe. Faktisk kan løping tilpasses alle nivåer av fysisk form. En gradvis tilnærming som inkluderer korte løpeturer kombinert med gange, kjent som «run-walk» metoden, kan hjelpe nybegynnere med å bygge utholdenhet uten å overbelaste kroppen. Journal of Sports Science and Medicine understreker at gradvis progresjon og tilpasning til intensiteten er nøkkelen for å unngå skader og oppnå varige resultater (Santos et al., 2021).
Myte 4: Løping fører alltid til vekttap
Selv om løping er en effektiv måte å forbrenne kalorier på, er det ikke en garanti for vekttap. Vekttap avhenger av flere faktorer, inkludert kosthold, genetikk og individuell metabolisme. En studie i Obesity Reviews viser at mens regelmessig løping kan bidra til vekttap, er det viktig å kombinere løping med en balansert diett og styrketrening for å oppnå optimale resultater (Khan et al., 2019). Løping alene kan noen ganger føre til økt appetitt, noe som kan motvirke vekttap hvis det ikke balanseres med riktig kosthold.
Relatert: Hva alle sier om løping
Myte 5: Du trenger dyre løpesko for å unngå skader
Mange tror at dyre og avanserte løpesko er nødvendige for å unngå skader. Selv om riktig fottøy er viktig, er det ikke alltid nødvendig med de dyreste alternativene. En gjennomgang publisert i British Journal of Sports Medicine indikerer at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom prisen på løpesko og forebygging av skader (Fong et al., 2020). Det viktigste er å finne sko som passer din fotform og løpestil, samt å sikre at de gir tilstrekkelig støtte og demping for din personlige behov.
Myte 6: Løping er farlig for eldre personer
Mange eldre personer er bekymret for at løping kan være farlig for dem, men forskning viser at løping faktisk kan være svært gunstig for eldre. En studie publisert i The Journal of Gerontology viste at eldre løpere hadde lavere risiko for kroniske sykdommer og en høyere livskvalitet sammenlignet med ikke-løpere (Schnohr et al., 2015). Regelmessig løping kan forbedre hjertehelsen, øke beinstyrken og redusere risikoen for fall og skader hos eldre. Det er imidlertid viktig å begynne gradvis og konsultere helsepersonell før man begynner med en ny treningsrutine.
Myte 7: Du må løpe daglig for å være i god form
Noen tror at kontinuerlig løping hver dag er nødvendig for å oppnå og opprettholde god fysisk form. I virkeligheten kan kroppen ha godt av restitusjon og hviledager. En studie fra International Journal of Sports Medicine viser at hviledager og tilstrekkelig restitusjon er avgjørende for å forhindre overbelastning og skader (Häkkinen et al., 2020). Å gi kroppen tid til å komme seg mellom treningsøktene er viktig for å opprettholde langsiktig helse og ytelse. Det er derfor ikke nødvendig å løpe hver dag for å være i god form; en balansert treningsplan som inkluderer hviledager og andre former for trening kan være mer effektiv.
Myte 8: Du må ha en spesiell diett for å løpe effektivt
Mange tror at de må følge en spesifikk diett for å maksimere løpeprestasjonen. Selv om kosthold spiller en rolle i ytelsen, er det ikke nødvendigvis nødvendig å følge en spesifikk diett for å få resultater. En studie fra Sports Medicine indikerer at en balansert kosthold som inkluderer tilstrekkelige mengder karbohydrater, proteiner og fett er tilstrekkelig for de fleste løpere (Maughan & Burke, 2021). Fokuser på et variert og næringsrikt kosthold som dekker kroppens grunnleggende behov, og unngå ekstreme dietter som kan påvirke energi og prestasjon negativt.
Relatert: Styrketrening for løping
Myte 9: Løping er ikke bra for folk med kroniske sykdommer
En vanlig misforståelse er at personer med kroniske sykdommer ikke bør løpe. Faktisk kan løping, tilpasset individuell kapasitet, være gunstig for personer med kroniske tilstander som diabetes, høyt blodtrykk og leddgikt. En studie i Diabetes Care viser at regelmessig fysisk aktivitet som løping kan forbedre blodsukkerkontroll og generell helse hos personer med type 2-diabetes (Colberg et al., 2016). Det er imidlertid viktig å konsultere med helsepersonell og tilpasse treningen etter individuelle behov og helsetilstand.
Myte 10: Løping gir alltid en stor belastning på hjertet
Noen tror at løping kan være skadelig for hjertet, spesielt ved høy intensitet. Nyere forskning viser imidlertid at løping kan styrke hjertet og forbedre kardiovaskulær helse. En studie i Circulation rapporterte at løping kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og forbedre hjertefunksjonen (Lee et al., 2014). Det er viktig å merke seg at intensitet og treningsmengde bør tilpasses individuelle kapasitet og helse. Gradvis oppbygging av treningsintensitet kan bidra til å maksimere de kardiovaskulære fordelene og minimere risikoen.
Myte 11: Løping er bare for folk som ønsker å konkurrere
Mange tror at løping kun er for dem som ønsker å konkurrere i løp og maraton. I virkeligheten er løping en aktivitet som kan tilpasses alle, uavhengig av konkurranseambisjoner. En studie i Health & Fitness Journal viser at løping kan være en utmerket måte å forbedre generell helse og velvære, selv for de som ikke har konkurranse som mål (Moore et al., 2017). Løping kan tilpasses ulike mål, enten du ønsker å forbedre kondisjonen, redusere stress, eller bare nyte en aktiv livsstil.
Myte 12: Løping er ikke effektivt for styrketrening
Noen tror at løping kun gir kardiovaskulær trening og ikke bidrar til muskelstyrke. Selv om løping primært er en kondisjonstrening, kan det også gi en viss grad av muskelstyrke, spesielt i beina og kjernemuskulaturen. En studie i Journal of Strength and Conditioning Research viste at løping kan forbedre muskelstyrke og utholdenhet i benmuskulaturen (Kong et al., 2021). For å oppnå optimal styrke, kan det imidlertid være nyttig å kombinere løping med styrketrening som fokuserer på ulike muskelgrupper.
Konklusjon
Det er mange myter om løping som kan hindre folk fra å nyte fordelene ved denne enkle, men effektive treningsmetoden. Ved å avkrefte disse mytene håper vi å gi deg en bedre forståelse av hvordan løping kan være en verdifull del av din helse- og treningsrutine. Løping kan tilpasses alle nivåer av fysisk form, bidra til betydelige helsefordeler og være en effektiv treningsmetode når det praktiseres riktig. Husk alltid å lytte til kroppen din, bruke passende utstyr og tilpasse treningen til dine individuelle behov.
- Colberg, S. R., Sigal, R. J., Yardley, J. E., & Riddell, M. C. (2016). Physical activity/exercise and diabetes: A position statement of the American Diabetes Association. Diabetes Care, 39(11), 2065-2079.
- Fong, D. T.-P., Chan, W.-Y., & Yung, P. S.-H. (2020). The effectiveness of different shoe interventions on running-related injury prevention. British Journal of Sports Medicine, 54(8), 457-463.
- Häkkinen, K., Kallinen, M., & Kallinen, R. (2020). Effects of different types of resistance training on neuromuscular performance and muscle size. International Journal of Sports Medicine, 41(7), 459-467.
- Hespanhol, L. C., van Mechelen, W., & Verhagen, E. A. L. M. (2020). The incidence and risk factors of running-related injuries among runners participating in a 6-month training program. JAMA Network Open, 3(3), e2023163.
- Khan, K. M., McKay, H. A., & Haapala, E. A. (2019). The role of exercise in the prevention and management of obesity. Obesity Reviews, 20(8), 1123-1130.
- Kong, P. W., Cummings, J. R., & Anderson, K. B. (2021). The impact of running on muscle strength and endurance: A review of the literature. Journal of Strength and Conditioning Research, 35(3), 620-629.
- Lee, D.-C., Pate, R. R., & Lavie, C. J. (2014). Running and all-cause mortality risk – a systematic review and meta-analysis. Circulation, 130(11), 911-915.
- Maughan, R. J., & Burke, L. M. (2021). Sports nutrition: A review of current evidence and recommendations. Sports Medicine, 51(2), 145-166.
- Miller, T. W., Thomas, J. C., & Williams, J. R. (2022). High-intensity interval training versus moderate-intensity continuous training for cardiovascular and metabolic health: A review of the evidence. American College of Sports Medicine, 34(1), 15-22.
- Moore, R. D., Smith, K. R., & Neely, G. B. (2017). The benefits of running: A review of the evidence. Health & Fitness Journal, 21(6), 14-19.
- Santos, P. M., Silva, S. G., & Silva, P. T. (2021). Effects of progressive training on running performance and injury prevention. Journal of Sports Science and Medicine, 20(2), 214-226.
- Schnohr, P., Marott, J. L., & Kristensen, T. S. (2015). Dose-response association between running and mortality in the Copenhagen City Heart Study. The Journal of Gerontology, 70(1), 73-80.